Er ikke pikken min verdt noe som helst?
I min oppvekst så hadde min familie en god venn i vår nabo, som var en sydeuropeisk mann som var førtidssykmeldt på grunn av psykiske årsaker.
Det dukket opp endel morsomme episoder med denne mannen, som innerst inne på bunnen var noe av det godeste og snilleste en kunne tenke seg en nabo.
Og siden "Aleksander" hadde sine seksuelle følelser så var det ikke så helt få episoder som hadde erotiske tilsnitt.
På 70 tallet så hadde vi to sjenkesteder oppe på Grorud, og det var El Sombrero (også kalt El Separero siden det var trolig bydelens beste sjekkested), og Den Gyldne Elefant (Elefanten) som på den tiden var en ølpub med rett til å servere mat. Det var selvsagt på Elefanten at vår nabo gikk når han ikke dro til byen for å få seg en øl på jugoslavenes stamsted Astra som lå i Lille Grensen like ved Stortinget.
De hadde nylig fått inn ei brystfager blond servitrise på Elefanten, og min nabo trengte ikke lange tiden på å bli litt kåt på dette stykket kvinnfolk. Nå eksisterte ikke ordet sosial intelligens på syttitallet, og derfor er det vel mere tidsriktig å si at "Aleksander" var en alt for frittalende herremann.
Servitrisen skal ifølge ryktet være så bra å se på der hun vugget avgårde med sine store bryst og lange ben at endel av de faste guttene på puben innførte en regel om de skulle bestille sitt øl en av gangen, slik at en kunne virkelig nyte støkket i miniskjørt, for om hun var bra å se på, så skal miniskjørtet hjulpet ytterligere til med å fremheve hennes kvinnelighet.
Aleksander var som sagt litt mere frittalende enn andre, og han grep tak i henne mens han sa rett ut at han ville ligge med henne. Dette resulterte i at han ble utestengt ifra Elefanten i hele 3 måneder. Etter at de 3 månedene var gått var servitrisen på jobb den dagen han kom tilbake, og da var ikke mannen mindre kåt enn at han fremsa tilbudet til pikebarnet i det svarte miniskjørtet enda en gang. Da ble han utvist på livstid, men livstidsdommen for å være kåt og frittalende ble opphevet etter et eierskifte, men da hadde dessverre servitrisa også for lengst sluttet på Elefanten.
Men Aleksander var ikke uten steder hvor en mann med god trygd kunne gå for å forfriske sin gane med en øl eller flere. Ofte endte turen på tidligere nevnte Astra. En gang han var der så dukket det opp ei hore, og det var ikke så helt skjeldent at horene streifet innom dette vannhullet på jakt etter nye kunder.
Han var ikke sen om å svare ja når hun spurte ham om han kunne tenke seg et knull, men da hun begynte å nevne økonomisk vederlag for denne kosestunden så var ikke min nabo sen om å svare rett ut ifra leveren det så meget treffende spørsmålet han nesten helt sikkert stod helt inne for:
Du vil ha penger for å knulle, så du mener pikken min ikke er verdt noe som helst?
Jeg har senere i livet fundert litt på det spørsmålet for lengst avdøde Aleksander stilte, er mannens pikk virkelig verdiløs eller er vi ikke flink nok til å få kvinnen til å innrømme dens verdi. Stort sett eneste verdsettelse en hører kvinnen gir enkelte pikker, er hyllesten til de store eksemplarene. Hvorfor er det alltid kvinnen som må smøres med penger eller gaver for å åpne godtebutikken sin, mens mannens pikk er verdiløs i dette materialistiske spillet.
