E-zone ønsker også nye brukere velkommen. For de som ikke kjenner vår historie så har du nå kommet til Norges eneste nettsted for escorte og striptease. Zone Forlag startet i 2004 nettstedet E-zone.no og magasinet E-zone Kontakt, fryktet av sine konkurrenter pga. høy kvalitet på produkt og gode omdømme hos annonsørene. E-zone.no ble raskt regnet som det beste stedet for escorte, eller som hovedpolitietterforsker vitnet om i retten når han fikk spørsmål om hvorfor de bare hadde gått til aksjon mot E-zone; - «E-zone var den beste, mest seriøse og viktigste aktøren på markedet».
Vi får begynne med starten på slutten for Zone Forlag. Avisen VGs «gravende» journalister, eller mer korrekt politiets klakkører, fikk av politiet høsten 2008 en del artikler om sexmarkedet i Norge. Dette var en oppvarming for den nye sexloven som skulle vedtas, den nye loven som nekter menn å kjøpe sex i Norge og verden forøvrig. Regjering satte av millioner til bekjempelse også av annonsemedier. Nå hadde E-zone Kontakt i flere år skrevet kritiske artikler om regjering, justismord, den nye sexloven, sexturer og som i sin cannabisutgave skrev om våre politikeres erfaringer med cannabis. Vi kunne se ut av vår logg at vi hadde fast følge av Stortingets webserver og antar at vi bevisst ble plukket ut og skulle stoppes.
Den 25. november 2008 stormet bevæpnede polititjenestemenn fra Org. Krim hjemmene til Zone Forlags medarbeidere. Gaten ble sperret av og dørene slått inn med rambukk. Man våkner av at inngangsdøren ligger i entreen, masse rop om; «BEVÆPNET POLITI! LIGG NED!» og så sitter man der i sengen og med flere revolverløp inn i øyet. To andre river deg naken ut av sengen, setter et kne i ryggen din og påfører deg håndjern på ryggen. Masse kommandorop for å skape kontroll. Inn kommer ennå flere, en gneldrete hund og ennå flere. Mye radiokomminaksjon. Man er i sjokk. Blir kledd på en joggebukse og T-skjorte. Spør om hva som skjer og hva man har gjort galt og svaret er at det får man vite senere. Sokker kan du glemme for de ikke kler ikke på deg. Trå i skoa. Hva med den lille hunden min som er helt vettskremt under sengen spør du? Den blir hentet av Falken og kjørt på kennel. Du skjønner at du skal i fengsel og ber om å få med penger men det får du ikke. Kun legitimasjonen putter de i lommen. De kaller opp på samband og sier de kommer ut.
Man kommer ut i gaten og ser at gaten på Majorstua er avsperret av en mengde politibiler. Naboer i alle vinduer og folk har stoppet opp for å se. Man tenker på skammen i nabolaget. På hunden. Man blir geleidet inn i en politibil og kjørt avgårde. Aldri straffedømt, hatt omgang med kriminelle eller i det hele tatt mistenkt for noe kriminelt – kunne de ikke bare ringt på døren? Man er i sjokk. Ankommer politihusets arrest. Der sitter de sureste og bittreste av alle politifolk. De som ikke kan patruljere eller bli etterforsker. Men elsker nyhetene om hvem som kommer. De loggfører med glede og spiller strenge. De skal være av samme tøffe kaliber som de som slår inn dørene. Alle klær må av og sjekkes. Alt skal føres inn.
Når man er ferdig så er det inn på glattcellen. Den består i disse dager av et rom med en støpt brisk med en gul gummimadrass og på andre siden en støpt toalett og vask. I gamledager var det kun et toalett og ingen madrass før etter 24 timer. Nå har det blitt en oppgradering men til gjengjeld kan du være der lengre. Lyset på hele døgnet. En politietterforsker kommer etter noen timer og sier at jeg er arrestert. Ja det har jeg skjønt, men for hva? Det får jeg vite i avhør. Han spør hvorvidt man er villig til å la seg avhøre og jeg bekrefter at det er greit.
Politietterforskeren informerer om at siktelsen gjelder for hallikvirksomhet pga. driften av E-zone. Jeg ber de kontakte advokat før avhør. Det går 3 døgn, lyset på hele døgnet og man vet man skal fengsles. Ingen avhør og ingen spør om noe. Hvorfor ikke bare fremstille oss da? Hvorfor benytte denne metoden for «mørning»? Det er ikke bare Amnesty International som har kritisert mange sider av Norges bruk av varetekt. Den europeiske torturkomité og FNs menneskerettigheteskomité har begge påpekt at den norske praksisen er i strid med internasjonal lov.
Advokatbesøk er ingen glede. Jeg ber om at pårørende blir varslet om at man ikke kommer på en stund. Beskjeden fra advokaten er at aksjonen også innebefattet dem men mer får du ikke vite. Men din 70 år gamle mor har hatt husransakelse. Pressen skriver alt politiet overleverer. Politiet har benyttet Viking på tomten og tauet inn bl.a. din fars gamle veteranbil som har stått i garasjen i 15 år, trykker bilde av den og skriver: «Slik brukte de pengene!». Det er tatt husransakelse i hennes hjem som du flyttet fra 21 år tidligere, datamaskiner er beslaglagt samt en rekke andre ting fra hennes bopel. Hos den andre moren er det tatt pant i leiligheten selv om man aldri har bodd der men siden man har bostedsadresse på stedet. Datamaskiner beslaglagt, kontier og en rekke andre ting som du skjønner legger familien i grus. Alt dette vil du ikke vite når du sitter på glattcelle med fullt lys på snart tredje dagen. Du spør ikke om mer. Så på det tredje døgnet, på morgenen kommer det en etterforsker igjen.
Man blir forklart siktelsen og får beskjed om man skal fengsles sammen med 2 andre involverte og den enes kone. Når skal det tas avhør? Vi har ikke tid så det får bli senere. Transport til Oslo Tingrett skjer i bil med små rom for hver fange. Transporten går kun med meg. Følgebil foran og bak i tilfelle noen kommer med helikopter, maskinpistoler og skyter på Oslo befolkning for å frigi deg. Visstnok stor fare for at vi vil rømme til utlandet.
Inn i kjelleren på Oslo Tinghus. Der er det små avdelinger med 5-6 celler i hver. Allikevel plasserer de oss hovedpersonene ved siden av hverandre ennå det er så viktig at vi ikke skal snakke sammen. Oslo Tingretts celler må jo være avlyttet. Vi deler det lille vi vet. Den enes mor innlagt på sykhus pga. politiets fremferd. Kontoret i søppelsekker. Nettsiden stengt. Avisoppslag. Lykke til. En dommer i Oslo Tingrett, en marionett uten integritet. Ber politi om fengsel så får de det. Skulle man mot formodning, slik som 2% av de fremstilte bli løslatt så anker politiet – og så blir man som regel fengslet allikevel. Aktoren, er en mann uten skrupler. Totalt blottet for egen dømmekraft. Sammen med aktorene X1 og den kvinnelige X2 var han villig til å begå justismord og bryte enhver lov for karrieren.
Jaha, satsing fra Regjeringen mot prostitusjonsbransjen. Har de vært involvert i noe av det slaget? Neeei, men de har drevet med annonser og ikke grunnlag for mistanke om noe mer. Men regjeringen satser.. blabla...og vi ønsker 4 uker med brev- og besøksforbud samt full isolasjon.
Norsk lov stiller noen kriterier for at politiet skal kunne raide norske redaksjoner men det gjelder ikke i denne rettssalen. Dette er en sak kjørt med ønske fra regjeringen. Man kan ikke bare trampe inn i Dagbladets lokaler, ta arrest i alle maskiner, kildemateriell og arrestere alle de ansatte. Men mot en liten publikasjon som har skrevet meningsbærende artikler, æreskrenket flere tafatte tøfler i regjeringen, kritisert dem i aktuelle saker som justismord, rasisme, horekjøp, Steklovs hasjflørt og feige unnvikende holdning når Kystvakta blir kidnappet av en russisk tråler – joda de kan vi bare arrestere som hvilke som helst uten rettigheter. De har jo utgitt annonser som ligger langt innenfor normen de siste 50 år og regjeringen ønsker nå å fjerne annonsene.
Vi adlyder da regjeringen og utøvende makt skal man vite. En forsvarstale fra advokaten kjører alle argumenter i senk. Man kan ikke unngå å forstå hva som er rett og galt og at dette er helt på jordet. Det har da alltid vært tillatt med annonser i Norge og politiet har jo selv sittet og lekt redaksjonsmedarbeider hos Annonsemagasinet Kontakt i en årrekke. Hva med ytringsfrihet? Hva har nå denne kvinnen gjort? Hun er da bare mannens kone og aldri involvert i driften. Men politiet ber om fengsling og da blir det slik. 4 uker med brev og besøksforbud – 2 fullstendig isolasjon. Nå skrur de av lyset om natten siden man sitter på glattcella. Dusj annenhver dag. 2 brødskiver, liten boks med syltetøy og en osteskive, en ¼ melk som er like varm som den var på barneskolen og en kopp kaffe. Til middag en isoporboks med noe helt uspiselig. Det tar allikevel 3 dager til på glattcella før de finner en ledig plass. Turen går til Romerike fengsel. Ny kontroll av alle klær. Alle sømmer blir gjennomgått og vært eneste plagg beskrevet og loggført. Man står naken. Løft på pungen og penis. Et stort speil på gulvet med to små opphøyninger til føttene hvor man skal stå med bred beinstilling. Så skal man ned i knestående og da kommer rævkikkeren. Hans jobb er å se opp i analen på alle som kommer inn. Dine egne klær får du igjen etter at narkohunden har sjekket om det er noe nark i sømmene. Det kan ta en uke. Man får en treningsbukse, en t-skjorte og underbukse du helst ikke vil skal bærøre kroppen, slippers og noe annet tøy.
På cellen kommer en mer hyggelig vokter for samtale om hvordan det fungerer på stedet. Han har med en startpakke med mat, tannbørste og shampoo. De nye cellene er rene luksusen i forhold til andre steder som f.eks Oslo. Her har man eget lite toalett med dusj og et rom med seng, bokhylle og en pult og et kjøleskap. Det er faktisk så man kan kose seg. Man kan gå på do og dusje når man måtte ønske. I Romerike så hadde de en egen sikkerhetsavdeling for svært farlige som ble nedlagt og nå bare benyttet som vanlige celler. Det var en liten lukket avdeling på 6 celler. Der havnet jeg alene sammen med en annen. Siden jeg satt på på fullstendig isolasjon så ble maten alltid fraktet opp på døren av en betjent. Skulle jeg lufte den daglige timen i lufteburet eller av en eller annen grunn ut av cellen så måtte alle andre i bygget låses inn. Man skal ikke treffe på noen andre selvom de også går med vokter. Det føles litt slik som når du ser «Dead-man-walking», alle avdelinger med fanger blir låst av, radiosamband som ber om klar vei og voktere som passer på dører. Alle voktere står og venter til du har passert. Det meldes at fangen er fremme. Det var helt absurd. I Oslo klarer de ikke slikt, der får du forsatt maten din av ganggutten, kan skrike til naboen og ellers benytte deg av fengslets system. Sitter du på full isolasjon på Romerike så sitter du på full isolasjon. Du ser ingen andre enn voktere. Nytt advokatbesøk. Jo takk, det går bra. Advokaten forteller han bistår min mor som i Oslo Tingrett har begjært privatbilen til min nylige avgåtte far utlevert siden denne i hvertfall tilhører henne. Advokatene har ikke lov til å si noe for politiet har gradert mesteparten av dokumentene så vi ikke har innsyn i saken. Det holdt de på også nesten helt til rettsaken startet. Noe får man innsyn i. Man ser beslagene. Alt er tatt. Leilighet har de tatt pant i, alt av biler og motorsykler er hos Viking. Bankkonti, bilder på veggene, klokker, stereo, TV og møbler. Tilogmed et Norgesglass med småmynt er vekslet og samt noe i underkant av 1000 kroner i 5 forskjelliga valutaer. Nå skjønner jeg hvorfor jeg ikke fikk med meg så mye som en hundrelapp. Alt skal beslaglegges. Vi skal renses og knekkes økonomisk. Advokaten skisserer den nye stilen og minner meg på den nye varianten de har tatt mot brødrene i en pakistansk gjeng. De har nå i hvertfall ikke tatt klærne men alt annet. Et rettsmøte blir holdt om beslagene i saken. En meget arrogant dommer med er helt døv for families og andres argumenter. Politiet ber om beslag og de får det. Mannen bryr seg ikke i det hele tatt om bevis eller argumentasjon. Ikke noe forespørsel om avhør og har ikke hørt en lyd fra etterforsker på saken. De herjer nå med avhør av bekjente og leter etter verdier. Alt det dreier seg er kun om verdier og ikke E-zone. De jobber kun med å sikre verdier.
Dette er det ingen vits å høre på når man sitter på isolasjon. Det er bare å forsvinne inn i en god bok og slappe av. Leve historien i boka og ikke sin egen. Tenke på noe annet. Det hjelper ikke å tenke på det som skjer ute når man blir utsatt for slike maktovergrep. Etter advokatbesøket så er det igjen full telling av klær mot beskrivelse fra før man gikk inn til advokatrommet noen meter bortenfor. Så er det igjen opp på speilet hvor rævkikkeren skal titte inn. Noen får i hvertfall tilfredstillelse av besøket – og det var ikke meg. 12. desember, nesten 3 uker etter arrestasjon, så blir jeg hentet for avhør til for første gang. Det må skje på Oslo Politikammer. Inn på glattcella igjen. Inn til avhør, forklare hvor man satt, hvem som gjorde ditt og datt. Hvor kjøpte du den klokka? Jo, den kjøpte jeg for 18 år siden for 11 tusen av han og ja det er riktig kvittering. Nei, jeg har ingen egen ridehest og forespørselene deres i mellom-Europa har vært unødvendig. Dere har beslaglagt min hund men noe hest finner dere ikke. Slikt holdt det på i 6 timer. Mandagen etter, den 15. desember, var det rettslig avhør. 3 av våre annonsører var stevnet av påtalemyndighetene som vitner og avhør skulle foretas. Det var helt greit. Vi hadde aldri hatt noe samkvem, blandet roller eller gjort noe som kunne være negativt med eller mot våre annonsører. Vi hadde aldri byttet annonser mot sex, benyttet deres tjenester eller i det hele tatt hatt en seksuelt ladet dialog med annonsørene. Alt kunne vi stå inne for for det eneste vi var skyldige i var å gi god service til alle. Vi hadde veldig fokus på akkurat den delen av forretningen. Rettsvhørene var greie, de som led mest var nok annonsørene. Blandet inn i en straffesak om prostitusjon som vitne. De som helst ikke ønsker at noen skal vite hva de gjør og så truer politiet dem med arrestasjon om de ikke møter. Og politiet ønsker bedre samarbeid med de prostituerte? Så var det ferdig før lunsj og ingen transport tilbake til glattcella på Oslo Politikammer før ved 19-tiden. Flaks jeg hadde med bok. Beklager at det ble litt sent men siden transportavdelingen har sluttet for dagen så må du tilbringe natten her. Men vi kan skru av lyset om natten. Dagen etter ble det dessverre heller ikke noe ledig bil til Ringerike fengsel. Når man sitter sånn på glattcelle så må man ikke mase, ikke gi dem tilfredstillelsen av at du vil avgårde. De gjør det med vilje som tortur så det er bare å sitte stille og late som ingenting. Smile. Lese bok og flykte inn igjen inn i en annen historie enn ens egen. Når fredagen var kommet så tenkte at nå ringer jeg advokaten og ber han presse på, men da kom etterforsker og sa det ble transport. Det drøyde men på kvelden kom to karer i sivil. Jeg rakk akkurat ikke «Nytt på Nytt» men jeg hadde nå i hverfall mulighet til å koke en tekopp, smøre en brødskive og se TV. Endelig noe mer enn ¼ literen med varm melk og vann. Jeg koste meg og var glad jeg var tilbake på cella. Så på TV og kokte te igjen. Daglig leder av selskapet som hadde en mindre rolle slapp ut etter 7 dager. Vi to som i praksis drev firmaet og satt i selskapets styre satt i henholdsvis én og to måneder. Hun som kun var skyldig i å være ektefelle satt også 1 måned. Så to av oss slapp ut dagen før lille julaften. En siste tur på speilet for ingenting slipper inn og ikke noe skal ut heller. Søppelpose i hånden med klær. Beskjed om at rutebussen går til Hønefoss om en time og derfra tar du tog. Nøklene til hjemmet ditt får du hos Politiet. Det regner men du får vente ute på holdeplassen for her kan du ikke være. Du kommer til fots hjem til leiligheten hvor du har bodd i over 10 år og naboene lurer på hva som skjedde. Dørene er spikret opp igjen og politiets plombering henger over døren. Alt er borte. Jo takk, god jul til deg også. Det er mange overgrep fra Org.Krim i denne saken. Her har altså regjeringen bedt Justidepartementet om å lage sak. Storberget var i møte med etterforskerne noen dager før de slo til. Man kan enkelt se for seg at alle involverte her så for seg en ekstra stjerne og at dette var et karrieresteg.
Org. Krim etterforsker normalt store narkosaker og grov kriminalitet. Så skal de produsere en straffesak mot noen som driver et lovlig medie. De har velsignelse fra justisministeren som gir dem millioner av kroner øremerket til prosjektet. De må ha hatt følelsen av å være som hevet over loven. Det var kanskje derfor de tillot seg å gjøre en rekke overvåkninger og grov inngripen i en private atmosfære i en slik fillesak mot noen som faktisk drev lovlig virksomhet. De verste i saken var politijuristene aktoren og aktor X2. I startfasen så var det de som legitimerte alt ved å underskrive tillatelser og ransakelser. X2 ransaket tilogmed en leilighet som en av de involvertes mor solgte 5 år tidligere til en ukjent barnefamilie gjennom eiendomsmeglerfirmaet Notar. De fant en nøkkel under ransakelse og fant det ikke verdt å spørre om hva det var eller hvor den ville fungere. Kripos bisto, dirket opp døren, og leiligheten ble ransaket i nesten to timer før de fant salgskontrakten fra Notar mellom ny og gammel eier fra 5 år tidligere. De skrev at de trodde leiligheten tilhørte noen vanlige borgere og kommenterte at de låste seg da ut «uten spor». Noen som ser en likhet med øst-Tysklands STASI? Slik etterforskning gikk igjen gjennom hele permen. Bruk alle millionene om nødvendig – snu hver stein i håp om å finne noe siden vi ikke har noe var nok Storbergets beskjed. Noe av det verre i en slik sak er i de tilfellene det er løgn. Når folk er villige til å lyve og begå mened for å vinne poeng. Slik som X2 som var i aktoratet og i forsøk på å vinne alle poeng reiste seg og tilpasset et vitnemål etter saken. Det var en enkel ting. Vi benyttet et regnskapsfirma kjent for meget høy troverdighet. Vi hadde i 3,5 år regnskapene oppbevart hos regnskapsfører. Når de leste første oppslag i VG noen måneder før arrestasjon så ringte de dagen etter. De ønsket å avslutte oppdraget umiddelbart og at vi hentet regnskapene. Han hadde kvinnelige ansatte som utførte våre regnskap og kunne dessverre ikke lenger ha oss som kunde. Vi fikk alle regnskapene i en pappeske. Den satt vi på lageret blant noen dusin med pappesker med håndklær og dusjsepe. Disse fant ikke politiet og jeg fortalte under rettsaken hvor de hadde vært på dette tidspunktet. Da går X2 i vitneboksen og fortalte at det ikke var sant – hun hadde sjekket hver eneste pappeske. Det var en ubetydelig detalj i en ordkrig. Men hun løy. Permene lå der og hun hadde ikke åpnet de andre pappeskene for de har jeg på lager ennå – uåpnet fra fabrikken. Slike løgner for å vinne hvert eneste «stikk» er bra for karrieren men ikke for rettssikkerheten. Irriterende er det også når pressen lyver. Hvordan den kvinnelige journalisten i VG diktet opp en samtale. De ringte 17 ganger, troppet opp på dørene og presset seg inn i leiligheten og truet en 12-åring til oppgi kontaktopplysninger til farens kjæreste. Når de da ringte redaksjonen igjen for 18 gang var jeg like rolig. Vi hadde ingen kommentar. Jeg ba dem også om litt anstendighet, oss hadde de jo pratet med 5 ganger og svaret var det samme – ingen kommentar. Nå må dere slappe, dere har presset barn og følger etter kvinnelige bekjente som aldri engang har hørt om firmaet. - Hvordan tror du selv at du hadde følt det om det var du som opplevde det? ble spørsmålet stilt den kvinnelige VG journalisten som da ringte. De omskrev det da som om jeg hadde truet en av de mannlige med at jeg skal nå skal følge etter hans kone og barn. Men jeg hadde snakket med en kvinne. Man skaper nyhetene selv i VG. Når vi er inne på den patetiske pressen så var vi jo også selv medlem i Norsk Journalistlag. Det er den mest skammelige fagforeningen i hele Norge. De var ikke villige til å støtte med noe. Det er noen viktige journalistiske prinsipper som burde beskyttes i et demokrati og de feilet på alle. De var ikke interesserte i engang å bistå med en samtale ennå vi var betalende medlemmer. Vi hadde meningsbærende artikler i vårt magasin og på nett. Ransakelse av redaksjonslokaler skal normalt kun skje etter tillatelse fra Statsadvokaten, ikke en nyutdannet bondsk jurist. Redaktør skal være tilstede, kildemateriell skal kunne sorteres ut samt en del andre regler. Ingen av disse reglene ble fulgt. Domener var beslaglagt, også domener med kun meningsbærende innhold uten annonser eller linker til escortetjenester. Hjelp oss å forsvare ytringsfriheten og få tilbake domenene da i hvertfall. Vår fagorganisasjon som nettopp skal beskytte disse rettighetene var ikke i det hele tatt interresert. Ikke i det hele tatt! Pressen skal være vaktbikkja og den var tannlaus. Det er lettere å få kjøpt hønsetenner enn å få et glimt av vaktbikkjas tenner. NJ svarte på telefon at Politiet og myndighetene gjorde alltid det som var rett så dette var ikke noe de ville se på. Men medlemskontigenten ville de ha og den sendte de purringer på. Det går ett år og forsatt har ingenting skjedd. Vi begjærte domener tilbakelevert men taper helt opp til Høyesterett. De mener at domenet kan beslaglegges som verdi for første gang i historien. Flere annonsører må møte til rettslig avhør. Vennligst pek ut de du så i redaksjonen. Men for helvete, vi har jo sagt at vi drev det og sitter jo i selskapets styre. Vi har gjort alt med magasinet og nettsted og er stolte av det. Konkurrentene i Norge fikk forsette uten problemer og samarbeidet som vanlig godt med Politiet.
Kontaktmagasinet KONTAKT, har i alle år hatt en politikvinne sittende i redaksjonen og angitt de politiet i Norge ønsket vitner mot. KONTKT «headhunted» vår planlagte redaktør og hennes mann, fotografen FotoLars, før første nummer når han fikk vite om vårt planlagte magasin. Annonseforlaget KONTAKT truet oss for bruk av ordet Kontakt, og anmeldte vår artikkel om alkohol til Sosial- og helsedirektoratet som ulovlig alkoholreklame. I etterforskningen mot E-zone sendte han da sin redaktørs mann, fotografen FotoLars og sin nettutvikler som tok kontakt med politiet og ville vitne. De kunne bekrefte at vi drev bladet og at vi visste at annonsørene var prostituerte. Vi visste at de var prostituerte kunne de begge melde. Politiet skjønte at E-zone ville bruke det faktum at de to andre magasinene som reklamerte utvetydig for prostitusjon forsatt hadde full drift uten engang å ha fått en henvendelse fra politiet. De ble da innkalt til møte og valgte å legge ned magasinene etter møte med politiet bare uker før rettssaken startet. Saken skulle gå i en av de store salene og da frykter man tegnere, journalister og TV. Slik tenker man når man får litt angst for å bli hengt ut i media igjen. VG`s journalist kom sto der eller så var det tom sal. Og han dro ganske raskt. Kampen kunne begynne. Dommeren vi fikk var den verste. En tidligere AKP-ml’er og resultatet var mer eller mindre gitt. Han ble en hard nøtt fikk vi beskjed om for alt hva vi stod for bød han i mot. Ved hans høyre side satt en kvinne i 50-årene i frikete klær og var erkesynet av en SV`er for oss og påvenstre side en mann i 60-årene som så ut som en regnskapsfører eller kontormann. Tiltalen lød: Straffeloven § 202 første ledd bokstav a jf. § 205 for å ha fremmet andres prostitusjon, eller medvirket til dette. Gjelder nr. 1 xxxx xxxxxxx og nr. 2 xxxxx xxxxxxxxx I perioden desember 2004 - til november 2008 i Oslo, gjennom selskapet Zone Forlag NUF utgav de magasinet ”E-zone kontakt” og drev internettsiden www.e-zone.no som begge formidlet annonser for prostitusjon. Herunder mottok de kontant oppgjør fra annonsørene, og bisto annonsører utformet annonser og med fotografering. § 202 lyder slik: § 202. Den som a) fremmer andres prostitusjon eller b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte, straffes med bøter eller fengsel inntil 5 år. Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. Påtalemyndighetene ønsket at annonsemarkedet skulle dømmes etter hallikparagrafen, altså 202 a, selvom 202 b beskriver straffeansvar for annonsemedier slik; «Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.» E-zone hadde til alle tider ligget langt innenfor normen som har vært vanlig i Norge de siste 100 år. Kun annonser for escorte og stripp, og aldri et bilde eller tekst som på noen måte som kunne tolkes som salg av sex. Allikevel mente man at man nå skulle dømmes for den ennå strengere 202a som fremmer andres prostitusjon. Hvis man ikke engang oppfyller kriteriene til utvetydige annonser, hvordan kan man da dømmes etter den ennå strengere loven? Hvis man har tolket loven slik i all tid, er det da riktig at man plutselig en tirsdag skal tolke loven annerledes?
Hvordan skal samfunnets borgere foreholde seg til nye lovtolkninger over natten? Saken skred frem og vitner ble ført. Annonseforlaget KONTAKTs to ansatte kom og fortalte at det var vi som drev bladet og at vi viste at annonsørene var prostituerte. Annonsører var innkalt og forskjellige som leverte tjenester til firma vitnet. Politietterforskere forklarte seg om alle rapporter av interresse. Advokatene hadde delt inn forsvaret i 2 deler siden vi på tiltalebenken ikke hadde motstridende argumenter. Storrvik tok seg av hvordan annonsemarkedet hadde vært i 50 år, rettspraksis og forsvaret av dette. Advokat Furuholmen tok seg av økonomi. Aktor Stene er ikke videre begavet og ga heller ikke noe spesiell sluttprosedyre. Furuholmen og Storrvik gjorde seg klare. Storrvik hadde den delen som omhandlet escorteannonser og lovforståelse og sa noe slikt som: «- Hold dere fast for dette hardkjør». Dette var et av de bedre sakene han hadde hatt. Han kjempet mot noe som var innlysende urett, mot all fornuft og bestemt av regjeringen uten takt og følelse. Her sto han virkelig på rette siden og det skulle ikke være vanskelig å argumentere. De 90 minuttene han leverte en tale er det så synd at jeg ikke har på tape. Det var som på film hvor argumentene kom på perler på en snor. Alle nikket, alle argumentene aktor hadde fremført ble plukket fra hverandre og han satt duknakket og skamfull i stolen. Det var to hovedetterforskere på saken. De overvar sluttprosedyrene og hadde hele tiden vært tydelige på at saken var en prøvesak og ville havne i Høyesterett. De hadde fått i oppdrag å forandre loven og om vår rettssikkerhet var kostnaden for det tror jeg ikke de brø seg mye om. Vi var oppstemte og seieren rundt E-zone burde være vunnet. De gratulerte og mente vi hadde vunnet rettsalen men dommen gjensto. Han hadde rett. Dommeren var vel håndplukket. AKP-ml-dommeren kom til slutning om at vi var skyldig. Han kunne vel ikke gjøre noe annet, han satte nok forstanden for juss til side og dømte etter ideologi. Det passer vel ikke i vår verden, i et demokrati. Han skulle nok sittet i en rettssal hos de glade guttene i Kina. Det var tvil om dommen, den kvinnelige meddommeren som vi anså som en soleklar SV-kvinne, noe hun også kan være, utviste meget stor integritet og stemte imot. Hun mente at det ikke var riktig. Den andre, den eldre regnskapsføreren, støttet seg sikkert på autoriteten til AKP-ml dommeren. Han visste nok best vil jeg tro han tenkte. Han var mer sau enn mann og eide ikke integritet. Damen derimot, sto for rettferdighet og normal rettsoppfatning. Resultatet ble da 2-1 for skyldig. Et justismord var et faktum. AKP-ml’s ideologi vant over Loven. Vi anket kun lovanvendelsen. Det var et bevist valg. Det betød at om vi ble dømt igjen så kunne vi ikke få mer enn 9 måneder som var dommen i Tingretten. Skulle vi tape også i neste runde så kunne ikke påtalemyndighetene få de 2 år og 6 månedene de ønsket. Påtalemyndighetene anket ikke, de oppfattet ikke det før Lagmannsretten var satt. Da var det for sent og de fikk ikke forandret dette, men det skulle ikke bety noe. I Lagmannsretten var det litt mer alvorlig. Det foregår på en annen måte. Det var tre fagdommere av litt eldre og alvorlig karakter. De hadde mer tyngde og var nok sitt ansvar mer bevist. De er i den posisjonen at de skal kontrollere riktigheten og bruken av loven. Deres beslutning er ofte avgjørende og vil brukes som rettesnor i fremtidige avgjørelser. Man får sjeldent saken videre til Høyestrett siden Lagmannsretten er lille-Høyesterett. Deres dom burde sammenfalle med Høyesteretts eventuelle neste konklusjon om man skulle få saken videre. Denne gangen var det noen rokkeringer i advokatstanden. Statsadvokat Erik Førde skulle føre saken for påtalemyndighetene. Han var fryktet nærmest som en pittbull i tidligere dager men møtte veggen for noen år siden og om man får si: han er nå bare en skygge av sitt gamle jeg. Advokat Elden hadde tatt over for Furuholmen på vår ene side. Trikset påtalemyndighetene brukte i første instans ved å få oss til å se ut som skurker, pornosvin, svindlere og alt annet galt fungerte ikke. Nå hadde vi ikke NAV og pornobilder i bagasjen, ingen feil bostedsadresse, ingen stråmannkonspirasjon eller annet tull de brukte for å fremstille oss som notorisk kriminelle halliksvin. Heller ikke anså Lagmannsretten det for nødvendig å høre prostituerte som bekreftet at de hadde betalt oss for annonse. Heller ikke fra de skabbete redaksjonsmedarbeiderne til Annonsemagasinet Kontakt som gjennom sine personligheter gjorde saken til et rennesteinsmøte. Nå var det èn ting det handlet om. Vårt blad og alle andre magasiner som hadde vært lovlig i alle år. Andre medier hadde i tiår benyttet bilder hvor man kunne se helt opp i livmoren og og hvor teksten proklamerte at man attpåtil kunne få komme inn i den – mot betaling. Når det hadde vært ansett som lovlig i alle år og vi i tillegg lå langt innenfor – hvordan skulle vi skjønne at vi gjorde noe galt? Det var noen uker med spenning. Det var befriende med en straffesak om hva dette handlet om, ikke om alt annet tull man bruker for å svekke noens troverdighet og integritet. Nederlaget i Tingretten med AKP-ml`eren satt igjen. Når dommen fra Lagmannsretten kom så var det en befrielse – det fantes noe rettferdighet og fornuftige mennesker i Domstolen. Plutselig fikk man litt mer tro igjen og det fantes håp. Det var en grei og klar dom og frifinnelse – enstemmig blant dommerne. Påtalemyndighetene anket saken videre til Høyesterett. Vi måtte vente ennå en stund men dagen kom. Høyesterett var ennå mer høytidelig. Gammelt treverk og historie i veggene. Stillhet og ærbødighet. En høytidelig atmosfære. Ingen vitner og heller ikke vi skulle vitne. Vi er bare tilhørere. Det er 5 dommere som sitter i salen. Aktoratet, advokat Storrvik og advokat Elden får et innlegg hver hvor de presenterer saken og prosederer alt i ett.
Man kan føle når noen mener andre er mindre ærlige i en slik høytidelig setting. Dette er ikke stedet for løgn. Vi kunne føle at når Statsadvokaten fremførte sine argumenter så var noen av dommerne irriterte. Høyesteretts medlemmer setter nok lovtekst og borgernes rettigheter mye høyere enn Statsadvokaten og påtalemyndighetene. Høyesteretts dommere kan nok bli forargret over å bli presentert tull som om de skulle være helt på jordet. Det var nok kanskje det de ble også. 25. oktober 2011 ble vi frikjent i Høyesterett. På datoen 2 år og 11 måneder etter arrestasjon. Men allikevel så har seieren en bakside, etterforskeren og juristen i Org. Krim, X2, som ikke eier skrupler mot å ransake vanlige borgeres hjem eller vitne falskt i retten, ble underveis jurist i Skatt Øst. Hun bygde jo en sak på siden siden straffesaken var så tynn at hun tenkte på hvordan knekke disse på flest mulig måter. Et skattekrav er fint på siden om ikke den første løsningen skulle gå hjem. Hun telte annonser i magasinet, telte fakturaer og fant ut at vi skyldte noen millioner. Hun kunne ikke forestille seg at vi måtte gå ned på pris, gi bort gratis eller fylle opp med tidligere annonser hvis vi ikke hadde nok annonsører i en utgave. Skulle vi kjøre blanke hvite sider om vi manglet 20 sider? Nei, man må visst kjøre blanke sider og i motsetning til i rettsvesenet så går ikke saklig argumentasjon hjem hos Skatt Øst. De anser pengene som unndratt. De bare fatter et vedtak og så får du motbevise det. Det er en kamp som gjenstår.
Zone Forlag ble satt i arrest når vi ble arrestert. Vi hadde ikke lov til å representere det eller drive det. Alt var stengt fra påtalemyndighetenes side tydeligvis bortsett fra skattinnbetaling. Zone Forlag ble slått konkurs på manglende innbetalt arbeidsgiveravgift og momsbetaling i perioden 2009-2011. Altså i den tiden selskapet var tatt i arrest og vi ikke hadde tilatelse til å representere det. Så lenge Skatt Øst satt på vårt firma trodde vi heller ikke at de trengte nulloppgaver. I skrivende stund, midten av april 2012 jobber vi med å få opphevet sperren som er satt på domenet e-zone.no hos NORID.
Politiet har også i den første uken gitt tilbake noen eiendeler tilhørende foreldre, slettet pant i leilighet og noen andre ting. En nesten ny BMW tilhørende en forelder ble solgt av politiet siden den sto så lenge på lager og de solgte den for 220.000,- uten tillatelse. Vedkommende som kjøpte bilen på auksjon solgte bilen et år senere for 370.000,-.
Alle eiendeler tilhørende oss privat er forsatt beslaglagt siden X2 mente vi forsatt skylder millioner i skatt ennå de aldri har funnet overforbruk eller noe annet som kan bevise dette. Vi har søksmål inne mot staten for tap av firma. Erstatningssaker for beslag. Vi må nok igjennom flere rettsaker før påtalemyndighetene innrømmer noe og vil betale oss. De kjemper med nebb og klør om å gjøre det mest mulig vanskelig. Det har kostet over 3 år med mareritt og ødelagt liv for noen av de involverte. Når man uten grunn blir fratatt alt de eier for noe ens sønn angivelig skal ha gjort så er det tungt. Det tynger jo selvsagt oss som er hovedpersoner i saken at de rundt har blitt brukt som brikker for å knekke oss. Det er en pris som en rettsstat ikke burde være bekjent av. Politiet lyktes i å stenge annonsemarkedet som var basert i Norge ved å bruke slike metoder. Men de har nå bare latt de utenlandske aktørene som de overhodet ikke har kontroll på bli ennå større.
Men om E-zone har hatt brukket rygg noen år så skal det opp igjen – bare på pur faen. Nå har E-zone kostet mye og vi har blitt utsatt for så mye at hevn er eneste løsning. Hevnen vil bli at E-zone skal bli større og bedre enn noen gang. Alt som kan være en torn i øyet på justismorderne og politikerne.
Vi håper du igjen er med oss for nå er E-zone igjen startet. Nå skal vi kjempe for et mer liberalt Norge. Velkommen!
