Det var på siste del av 1800 og begynnelsen av det 1900-tallet endel politiske kvinnedemonstrasjoner i blant annet England, USA og noen ytterst få i Russland. Disse demonstrasjonene over verden ble lagt til ulike datoer, men noen ble lagt til slutten av februar. De politiske demonstrasjonene i Russland som omhandlet kvinnen ble gjerne lagt til siste søndag i februar, etter Juliansk kallender (som var Russlands kalender på den tiden), altså veldig nært opp til 8 mars etter vår Gregorianske kalender.
Det var masse politiske demonstrasjoner på den tiden for alt mulig, enten det var for kvinner, leieboere, bønder, metallarbeidere eller noe helt annet - Å si at disse demonstrasjonene er endel av dagens Internasjonale Kvinnedag er noe en ikke kan bli skjønt enig om. At sosialistpartiet i USA hadde noe den 28 februar i det ene året 1909 som de kalte en Nasjonal Kvinnedag er ikke det samme som at det er prototypen på dagens kvinnedag.
Så kom Russland inn i en revolusjon som gjorde landet like rødt som de politiske demonstrasjonene som hadde vært på forhånd.
Det var faktisk en kvinnedag i St.Petersburg i de dagene før revolusjonen i 1917, men å tilegne den kvinnelige demonstrasjonsdagen æren for den russiske revolusjonen vil være å ta alt for sterkt i. Revolusjonen var et arbeider og landbruksoppgjør som utviklet seg til en hel revolusjon, og selv om det var mange kvinner med i rekkene under den russiske demonstrasjonen så var glødestedet ikke å regnes for å ha noe med denne kvinnedagen i Russlands nest største by.
Etter den russiske revolusjonen i 1917 valgte den nye lederen i landet, Vladimir Lenin å innføre en kvinnedag den 8 mars, for nå skiftet Russland over ifra den avdankede Julianske kalenderen til vår Gregorianske.
Dette var en offisiell helligdagen som Lenin stiftet for å hedre, vise respekt og kjærlighet til kvinnen. Greit nok at han innstiftet dette som en helligdag, men det var fortsatt en arbeidsdag, selv om den var offisiell aldri så mye. Denne dagen var stiftet som en kvinnedag, som fungerte og fortsatt idag i Russland fungerer som en upolitisk sort for morsdag og Valentines Day.
Denne dagen ble etterhvert en hedringsdag for kvinnen i Russland, såvel som de fleste landene i østlige Europa. Her skal kvinnen hedres med blomster, konfekt, og gjerne også en gave som noe deilig undertøy.
Slik fungerte 8 mars i østEuropa helt frem til 1965 - Altså rett i forkant av det politisk viktige 50-årsjubileet for revolusjonen. Merk også at Russland var i en krise politisk imot USA på denne tiden, med politiske brannbomber som Kings Bay-saken (1964) og en Vietnamkrig, en russisk deling av Berlin med en mur imellom den russiske og de vestlige landenes kontrollsoner i Berlin. I denne turbulente politiske tiden trengte Russland å flytte et sterkere politisk blikk over på noe som var stuerent, og kunne farges politisk. Den uskyldige kvinnedagen ble gjort om til en fridag for å hedre den stolte kvinnen som sloss imot bolsjevikene, nazistene og andre onder. Men selv med denne politiske kolløren som merkelapp påheftet kvinnedagen, så var og er denne dagen en høyst upolitisk dag hvor mannen gir kvinnen blomster og gaver
Ifra Russland hadde laget en 8 mars som en kvinnedag ifra 1918, og til 1965, så hadde politisk røde minoritetsgrupperinger i Europa adoptert denne kvinnedagen og gjort den om til en kvinnelig politisk markering. I begynnelsen så var det ikke bar de røde som var på barikadene med de politiske parolene, men alle typer kvinner i ulike livssituasjoner og poltiske ståsteder. Ta til eksempel Lærerinnes Fellesforbund, som var en fagforening som stort sett dekket de eldre ugifte lærerinnene som ikke hadde politisk rød farge. Dette var ofte døtre av bedre mellomklasse og lavere overklasse som fikk utdannelse som lærerinner. De kunne lett miste jobben om de giftet seg, da mange kommuner mente at gifte kvinner kunne forsørges av mannen og derfor burde fravike sin jobb til fordel for en arbeidsledig mann med lærerutdanning. Det fortsatt eksisterende Norges Bondekvinnelag var et annet slik forening som hadde sine halvpolitiske markeringer. Det var mange slike fagforeninger og kvinnelag som også hadde krav, og som ikke var politisk røde. Men i ettertid så har disse foreningene enten gått i oppløsning eller sluttet å stille krav siden reelle krav stort sett er oppfylt.
Nils har akkurat skrevet en artikkel som delvis behandler dagens paroler til årets 8 mars, og jeg må si meg enig i at de fleste parolene er ikke noe som har stor støtte i dagens samfunn - eller ikke er kvinnekrav. Se på 6 timers arbeidsdag. Dette er et politisk krav som ikke er et kvinnekrav, og som jeg vil tro er like aktuelt/uaktuelt for både kvinner og menn. Tror faktisk ikke at så mange egentlig ønsker dette med 6 timers dag, men har man ikke nok paroler så må man lage noen til 8 mars. Det har i mange år nå vært muligheter til å ta ut pensjon etter 35 år i yrkeslivet, men det er faktisk ikke så mange rundt 60 år som benytter seg av dette. Delvis fordi dette påvirker totalt antall pensjonspoeng, og fordi mange trives på jobben sin. Derfor tror jeg heller ikke 6 timersdag er en parole som kvinnene generelt står bak.
I Norge så er det de røde og mørkerøde kvinnene (faktisk iblant med noen politisk aktive menn iblant hoveddelen kvinnene i kulissene, men det vil nok ikke innrømmes) som har kuppet denne dagen, slik de delvis har gjort i den vestlige verden. Delvis med en historieforvrengning som skal gi inntrykk at kjempende undertrykte kvinner på barikadene i over 100 år. Sannheten er at dagen feminister har kuppet Lenins høyst upolitiske budskap om å hedre kvinnen med litt oppmerksomhet for hennes talenter. Lenin så ikke politikk i alt han gjorde - han bygde opp et land, og trengte å stimulere folket også med små gleder.
Disse feministene ser selvsagt på dette på en annen måte historisk sett, men denne dagen er en dag som skal ha alle typer budskap, ikke en ren paroledag for en liten minoritet som kalles rødstrømper. Politisk er kun et av aspektene dagen kan brukes til, men som med alle politiske stemmehevinger bør en først åpne munnen når en har noe viktig å si, og ikke slit ut skosålene og stemmen på å gå under tåpelige paroler bare fordi en har fått oppfylt de fleste reele krav tidligere. Dagen er ikke bare en politisk dag, men en hedring av kvinnen. Om du har en kjæreste eller hustru må du i Russland, Ukraina, Estland, Polen, eller hvor det måtte være i tidligere østlige Europa hedre din kvinne med litt blomster og en søt gave. Å ikke gi henne en gave, et pent kort og blomster vil hun ta riktig så ille opp. Dette er hva Lenin mente med 8 mars, han ville ikke har russiske kvinner på barikadene innenfor eget rikets grenser - for han mente han skapte et idealsamfunn. Kvinnen derimot skulle hedres upolitisk, og ikke minst gledes. Dette er det virkelige 8 mars, ikke en henvisning til en liten kvinnedemonstrasjon i regi av den lille minoriteten i New York av sosialister som lagde noe det kalte en nasjonal kvinnedag i februar måned. Heller ikke politiske paroler før den russiske revolusjon var reelle kvinnedager - Dette var politiske grupperingssamlinger eller dager for å bygge opp en rød politisk mønstring, enten det var for kvinner, studenter, industriarbeidere eller ......
Kvinnedagen er altså blitt kuppet i Norge av kommunistene. Akkurat som handelsstanden har kuppet juleaftenen til å bli en kjøpedag i julegaver, vekk ifra sitt opprinnelige konsept at en skulle feire Jesus bursdag. En mann som trolig var født i siste del av Oktober 4 år f.Kr. Kvirinius var egentlig fratrådt i år null - "Det skjedde i de dager da Kvirinius var landshøvding i..." Og det står om kornet på marken i juleevangeliet. Det var to høstinger av korn i Israel (den siste kornhøsten er i slutten av oktober måned. Men uansett om Jesus ikke var født den 24 desember, så har handelsstanden kuppet juleaftenen til en komersiell kjøpefest. Og feministene i blant annet Norge har kuppet den 8 mars, og har ikke noen morsdagsvariant for kvinnen. Trolig fordi disse feministiske kvinnene ikke gidder å bli verdsatt med litt gledelige gaver, mens kvinnene i østeuropa som fortsatt ikke er likestilte driter i politiske paroler. Det er en ørliten minoritet også i lender som Estland, Russland, Slovakia, Serbia og Polen som feirer dagen med bærbare høyttalere, paroleflagg og gnagsår - Men de fleste kvinnene her foretrekker å bli hedret skikkelig på hjemmeplan, og har normalt ikke engang hørt om at det er et politisk arrangement i sitt hjemland den dagen
Om du dater ei jente ifra østlige Europa, og du glemmer å vise henne oppmerksomhet imorgen, så er det en stygg fare for at dine sjanser til å få henne er sterkt dalende - Hun vil neppe bry seg om å høre på ditt argument om at 8 mars er kun for Tove Strand Gerhardsen, Kristin Halvorsen, kvinnegruppen Ottar, og en drøy håndfull til med radikale kvinner.
